God dag! I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Molde. Etter en fantastisk helg hjemme sammen med familie og venner setter jeg kursen tilbake til hovedstaden. På agendaen står det skrevet flytting med store bokstaver. Til opplysning skal jeg flytte ut av kollektivet jeg bor i. Grunnen til det er helt enkelt at jeg vurderer å flytte hjem igjen til Molde i løpet av våren. I mellomtiden skal jeg bo hos en kompis i Oslo, før jeg må belage meg på å pendle mellom Molde og Oslo pga jobb. For å si det sånn, jeg er litt spent på hvordan det vil fungere i praksis, men jeg er i hvert fall villig til å gi det et forssøk. "Hæ, skal du flytte IGJEN?!" tenker sikkert dere. Hehe. Ja.. Jeg er en liten vimsekopp. Sannheten er at jeg sliter med å finne meg til rette. Uansett hvor jeg bor hen i landet så ender jeg opp med å savne familie og venner hjemme i Molde. Dessuten ser jeg ikke helt poenget med å bo i storbyen å betale unødvendig dyr husleie når jeg ikke engang har tid til å være der. Da er det mye bedre å bo hjemme i nærheten av de menneskene som gjør livet verdt å leve. Forhåpentligvis begynner jeg å studere til høsten og da tenker jeg det er greit å bo hjemme til da. 



Tenk, i kveld er det premiere på en ny sesong av Paradise Hotel! Utrolig rart å tenke på at jeg var med i den forrige sesongen. Jeg tenkte å skrive et innlegg om det senere. Ha det fint da dere, vi blogges! :-) 

Hei kjære lesere! Lenge siden sist.. Håper alt står bra til med dere! Jeg for min del har vært innlagt på sykehuset den siste uken og det har naturlignok vært årsaken til fraværet mitt her på bloggen. Det hele startet for litt over en uke siden, på flyet hjem fra Marbella. Det skal også sies at allmenntilstanden min var noe redusert de tre dagene jeg var i Spania. Under oppholdet mitt kastet jeg opp, mistet etter hvert matlysten, var ofte kvalm og følte meg slapp. Jeg tenkte først at dette bare var forbigående, men det var det altså ikke. På flyturen hjem til Norge begynte jeg å kjenne stikkende smerter i ryggen. Da jeg landet ringte jeg "fastlegen" min, mamma. Etter mine detaljerte beskrivelser av smertene kunne hun med engang konstatere at det ikke var ryggen jeg hadde vondt i, men nyrene. Jeg ble brått bekymret og dro derfor til legevakten i Oslo. Tre timer senere kastet jeg inn håndkle og reiste hjem igjen. Køen for å komme inn til en lege virket nemlig uendelig lang. I håp om at smertene skulle forsvinne av seg selv spiste jeg paracet til kvelds og gjorde et tappert forsøk på å sove. Det skulle vise seg å være en dumdristig tankegang. Ja, for i løpet av natten og neste dag viste det seg at smertene hadde kommet for å bli. Med streng beskjed fra mamma turte jeg ikke annet enn å bestille time hos Volvat, som forøvrig er en privat klinikk. Der ble jeg tatt på alvor og fikk heldigvis time på flekken. Min kjære mor hadde altså rett! Målinger av kreatinin i blod- og eggehvite i urinen min viste at jeg haddde begynnende nyresvikt. Til opplysning kan jeg si det at høy kreatinin i blodet viser at nyrene renser dårlig, noe som betyr at nyresykdommen allerede har utviklet seg langt. Jeg ble lagt inn på akutten hos Diakonhjemmet Sykehus for videre gransking. Etter en natt på observasjonspost med flere undersøkelser (deriblant røngten av nyrer og blære) ble jeg sendt videre til nyremedisinsk avdeling på Ullevål Sykehus. Her har de egne nyreleger og spesialister på akkurat dette fagområdet. Likevel skulle det vise seg å være vanskelig å stille en diagnose til de pågående smertene i nyrene mine. Også på Ullevål ble det tatt flere blodprøver, urinprøver, målinger og røngten. Etter hvert som dagene gikk økte kreatininen i blodet. Dette var minst like skremmende for legene som for meg. Siden nyrene var betent gjorde det utrolig vondt. På tross av smertestillende hadde jeg det ikke særlig behagelig. Det faktum at jeg ikke spiste noe som helst på fire døgn gjorde ikke akkurat situasjonen bedre. I en periode lå jeg bare å kloret i sengetøyet på lik linje med en høygravid kvinne med intense veer. For å si det sånn, dette er smerter man ikke unner sin verste fiende engang.

Til helgen begynte kreatininen å synke, i takt med smertene. Dette var både en oppløftende nyhet og ikke minst, en frigjørende følelse. På søndag fikk jeg også tilbake matlysten og energinivået struttet i taket fot hver eneste matbit. Jeg måtte selvfølgelig begrense inntaket i begynnelsen, da jeg ikke hadde spist på fire døgn!! Det er lenge uten fast føde altså, i hvert fall for å være meg. Etter anbefaling fra legene tok jeg i går en nyrebiopsi. Dette ble gjort som et alternativ til å finne ut hva som var årsaken til at nyrene mine brått sviktet. En biopsi er en prosedyre som utføres for å fjerne vev eller celler fra kroppen som sendes til videre undersøkelser under et mikroskop. Nyrebiopsien gjennomføres ved at man får lokal bedøvelse og at legen setter en spesiell biopsinål inn i nyrene for å få en prøve. Ved hjelp av teknikk som ultralyd og CT-scan veiledes biopsi nålens innsetting. "Smertenivået" på denne prosedyren kan sammenlignes med en bedøvelsessprøyte hos tannlegen. Det svir litt i begynnelsen, åsså blir du nummen og bedøvet før du vet ordet av det. Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde sett for meg et mye verre senario. Hehe.. Etter at jeg hadde tatt biopisen måtte jeg holde sengen i fire timer og ble i løpet av disse timene nøye observert av en sykepleier, i fare for at jeg skulle få en indre blødning. Man blir veldig sår i stikkområdet de første dagene etter et slikt inngrep, så det er ikke noe problem å respektere "sengeloven" legen gir deg.. Det kan jeg skrive under på! Da jeg våknet i dag morges føltes formen betydlig bedre, hvis man ser bort ifra "smertene" etter biopsien selvfølgelig. Dere må tro jeg ble glad da jeg fikk beskjed om at jeg kunne reise hjem! Svarene på vevsprøven kommer ikke før om tre uker, så i mellomtiden må jeg innom legen til kontroll. Dette er bare for å kontrollere at kreatininen i blodet ikke øker igjen, men slik det ser ut som nå er jeg på bedringens vei. Jeg må unngå fysisk aktivitet, tunge løft og trapper i dagene fremover. Det er derfor med god grunn at jeg er sykmeldt resten av uka.

Legg merke til den søte bamsen jeg fikk av min kjære far, som kom hele veien fra Molde for å besøke meg! :-)  

 

Jeg håper dette var et godt nok svar til de av dere som har lurt på sykdomsforløpet mitt og til de av dere som ikke visste at jeg har vært syk i det hele tatt. Jeg satser på å være tilbake på bloggfronten etter hvert som helsa, hverdagen og gjøremålene kommer på plass. Nå skal jeg komme meg opp av sofaen og krype under dyna. Gleder meg virkelig til å sove i min egen seng! Ja, for å dele rom med andre snorkende menn i en alder av 70+ er ikke akkurat en drømmesituasjon. God natt, vi blogges. 

PS! Takk til alle dere blogglesere og bekjente som har vist meg omtanke på facebook og instagram under sykehusoppholdet mitt. Det varmet hjertet til en ensom sjukling som lå milevis borte fra familie og venner. ♥   

Heii! Akkurat nå er jeg hjemme i Molde i forbindelse med jobben. Elsker å at jeg har overnattinger i Molde, for da har jeg muligheten til å være sammen med min bedre halvdel, Torill. I går kom hun å hentet meg på hotellet. Da vi kom hjem til henne hadde hun disket opp med hjemmelaget blomkålsuppe med hvitløksbagetter. Ikke nok med det, hun hadde også kjøpt gave til meg! Vet dere hva jeg fikk? Nye skibriller som jeg skal bruke når jeg går på langrenn. Det trengs, for å si det sånn. Ikke så hyggelig å gå på ski når du får sola midt i fleisen eller når det er snøstorm akkurat. 

I dag stod vi opp tidlig og spiste skikkelig sunn frokost. Havregrøt og proteinpannekaker. Deretter dro vi på trening, hvor vi trente biceps og bryst. Det blir dessverre alt for sjelden mellom treningsøktene, så dette gjorde virkelig susen. En treningspartner har så mye å si for kvaliteten på treningen altså. Ja, for jeg merker stor forskjell på de treningsøktene jeg er alene og de gangene jeg trener med Torill. Om et par timer blir jeg hentet av crewbilen. Molde-Oslo og tur/retur Bodø står for tur, så har jeg hele fire dager fri! Sol og shopping i Marbella here I come! Det blir bra! :-)  

Ha en god helg da dere! :-)

Mens jeg ligger her i sengen og hører på musikk kom jeg til å tenke på noe som i grunn gjør meg litt trist. I likhet med alle dere (håper jeg) som leser bloggen min er jeg så heldig å være omringet av en flott familie og mange gode venner. Dette kaller jeg uerstattelig rikdom. Ja, for det burde jo ikke være en selvfølge å ha familie og venner som er gla i deg, og omvendt. Eller hva? Personlig er jeg alt for dårlig til å vise mine nærmeste at jeg bryr meg. Altså, forstå meg riktig! Jeg prøver så godt jeg kan, men det er ikke like enkelt å strekke til når man bor så langt fra hverandre og har en jobb som innebærer mye reising. Som dere vet bor jeg i Oslo. Familien min og flere gode venner derimot bor hjemme i Møre og Romsdal, nærmere bestemt Molde/Fræna omegn. Som om ikke det var nok  er jeg så heldig at jeg har et nettverk her i hovedstaden også. I løpet av den tiden jeg har bodd her har jeg fått flere gode venner som jeg overhodet ikke ville vært foruten. Problemet er bare det at tiden strekker ikke til. Det gjør meg fortvilet og veldig usikker. Usikker på om jeg bør beholde den jobben jeg har. Ja, for jobben går faktisk på bekostning av relasjoner til mennesker som gjør livet verdt å leve. Det er ikke en hyggelig følelse. "Slutt i jobben din da vel", tenker sikkert dere. Ja, vet du hva! Tanken har streifet meg også. MEN det er ikke like enkelt å gi slipp på noe man liker. Spesielt ikke når man føler seg egnet til jobben og stortrives. "Luksusproblem!!", sier du, men for meg så er dette et virkelig stort problem. Jeg føler at jeg begynner å miste grepet. Da mener jeg grepet på de gode, snille og flotte menneskene som jeg ikke har lyst til å miste. På en annen side har jeg en stor familie, deriblant to foreldre, tre søsken og hele syv onkelbarn (nevøer/nieser om du vil). PLUSS, PLUSS!! Slektningene hadde jeg riktignok ikke fått sett like ofte uansett jobb her i hovedstaden, men dere skjønner hvor jeg vil hen.

 

I en hektisk hverdag er det alt for lett å glemme å sette pris på de man er glad i. Vi lever i et samfunn hvor fokuset på kropp, mote og matrealistiske ting betyr ALT. Det er vel ikke akkurat noe å skryte av, er det vel? Selv om jeg ligger på en toppliste sammen med x antall rosabloggere og skriver en blogg selv betyr det ikke at jeg er helt blåst i hodet og bare er opptatt av meg selv. Nei, for jeg vil ikke defineres som en selvopptatt person! Jeg vet mange av dere som leser bloggen min (inkludert familie og venner) tror at jeg bare er opptatt av å ha det fineste av det fineste og se best mulig ut. For å si det sånn, det hadde vært løgn hvis jeg skulle nekte for at jeg vil fremstå på best mulig måte, men det betyr likevel ikke at jeg er kald, kynisk og følelsesløs av den grunn. Bakgrunnen for at jeg deler livet mitt på den måte jeg gjør er for å være til inspirasjon for andre. Uavhengig om du er homofil, heterofil, overvektig, tynn, liten eller stor så synes jeg det er hyggelig å kunne være en inspirasjonskilde. Jeg sier ikke at jeg er perfekt eller at alt jeg gjør er riktig. Jeg er bare den jeg er. En 23 år gammel gutt som liker å leve livet og gjøre det beste ut av den tiden jeg har til rådighet her på jorden.Grunnen til at jeg publiserer disse usensurerte tankene med dere er helt enkelt fordi jeg vil at dere skal ta det til ettertanken. Jeg vet at ingen av dere kan løse mine personlige problemer, men kanskje kan dette innlegget få meg og forhåpentligvis andre som leser det til å innse at man bør ta tak. Husk, plutselig en dag er det for sent! Da spør jeg deg: Spiller det da noen rolle hvor mange dyre, fine klær du har eller hvor mye penger du har på konto?

"Det fins mennesker som kommer inn i livet vårt og forlater det igjen. Det fins også mennesker som blir værende en stund, og etterlater fotspor i hjertet. Og etterpå er vi aldri mer den smamme."

Hei! Har dere hatt en fin start på den nye uken? Det har i hvert fall jeg! Etter at jeg hadde spist frokost var det bare å kle på seg å komme seg ut. Blå himmel, sol og nypreppa løyper. Hva mer kan man ønske seg på fjellet? Gøy å oppleve Gaustablikk på en finværsdag også. Med kamera på slep fikk jeg knipset noen bilder fra dagens skitur. Og dere, legg merke til den vakre naturen! Her snakker vi GRATIS terapi for kropp og sinn på høyt nivå. :-) 

Dere må tro det smakte god med en iskald ramlösa halvveis i løypa. 

Nederst i dalen ser dere Rjukan. 

Søndag er en perfekt dag for å ligge på sofaen og se på serier. Personlig liker jeg ikke å følge med på mange serier av gangen, da jeg har lett for å miste interessen ovenfor den ene til fordel for den andre. Nedenfor har jeg plukket ut tre av mine favorittserier fra HBO Nordic. Siden jeg skrev innlegget om "Looking" har jeg også catchet opp på to andre serier som jeg begynte å se på i sommer. Trueblood er jo bare helt fantastisk! Eller hva sier dere? Men så skal det også sies at jeg har en svakthet for vampyrer. 

1. Storfavoritten er selvfølgelig "Looking". 

2. En god nummer to er ingen andre enn Trueblood. 

3. På tredjeplass har jeg valgt ut Game Of Thrones. 

Hvilke serier følger dere med på? 

God søndag alle sammen! I skrivende stund ligger jeg som et slakt på sofaen. Det kjennes på kroppen at jeg var på afterski i går, for å si det sånn. Da dette er den siste frihelgen jeg har på lenge var det ingen tvil om at jeg ville ta turen tilbake til Gaustablikk. Med Dj Kuhne bak spakene kunne det ikke bli annet enn god stemning på "Den lykkelige sportsmann". Sammen med en fantastisk gjeng danset jeg til den store gullmedaljen, og vel så det. Våknet med tre pannebånd på nattbordet hvor det stod "landslaget i afterski" på. Hehe. Det sier vel i grunn sitt, gjør det ikke? 





Nå skal jeg ut å ta meg en runde i lysløypa før jeg finner tilbake til sofakroken. I kveld har jeg nemlig planer om å kose meg med film og godis. Det er jo trossalt søndag! :-) 

Hei og velkommen! Mitt navn er Glenn Henriksen. Jeg er en 23 år gammel gladgutt fra Molde, bosatt i Oslo. Til daglig studerer jeg PR og Markedskommunikasjon på Handelshøyskolen BI. Jeg har blogget om min hverdag siden 2009, da med fokus på mote, trening og reise. Ta gjerne en titt i arkivet når du først er innom. På gjensyn!

Instagram

Annonser



Image and video hosting by TinyPic

Design

hits