1. Hva var det siste du skriblet ned på et papir? 
Notater til en fremføring jeg hadde i kommunikasjon.

2. Hva har du alltid i vesken? 
Iphonen min, ørepropper, tyggegummi og tanntråd.

3. Hva bestiller du på kafé?
Når jeg er på kafé bestiller jeg som oftest foccacia og en kaffe latte.

4. Hvilke nettsider besøker du daglig?
Diverse blogger, facebook, vg, dagladet og nelly.

5. Hvem ringer du til når du er sin/lei deg?
Når jeg er sint eller lei meg ringer jeg enten til Stine (søsteren min), Julia eller June.

6. Hvilken farge er det på tannbørsten din?
Akkurat nå har jeg grønn tannbørste.  

7. Kan du bytte olje på bilen? 
Jeg kunne det, men nå er det så lenge siden at jeg vet ikke helt om jeg husker det. 

8. Hva har du hatt av kjæledyr? 
Hund, katt, kanin, undulat, fisk og marsvin. 

9. Har du eller har hatt noen piercinger?
Da jeg gikk på ungdomsskolen tok jeg piercing i øyenbrynet. Haha.

10. Norge på sitt beste?
Norge på sitt beste er i følge min mening påske, snø, langrenn, kvikk lunsj, hyttekos og sol.

11. Hva gjør deg trist?
Urettferdighet og mobbing.

12. Hva gjør deg glad?
Famiilie, venner og shopping.

13. Hva er drømmejobben din?
Veldig vanskelig å si egentlig, men drømmejobben må innebære å jobbe med folk. Enten i form av salg, klær, reklame og/eller kommunikasjon. 

14. Abbonerer du på et ukeblad?
Nei, det har jeg aldri gjort. 

15. Hva var det siste du kjøpte? 
Det aller siste jeg kjøpte var en yoghurt og en red bull i kantina på BI.

16. Liker du kinesisk mat?
Jeg er veldig glad i kinesisk mat! Bare synd det blir så lenge mellom hver gang jeg spiser det. 

17. Når var du i kirken sist? 
Mitt siste møte med kirken var i forbindelse med en begravelse.

18. Hvem var den siste som gjorde noe ekstra spesielt for deg? 
Den siste som gjorde noe spesielt for meg var en veldig god venn som hjalp meg å hente sengen min som kom fra Molde. 

19. Har du noensinne vært i en ambulanse?
Ja, jeg har faktisk det! Det var nyttårsaften for noen år siden da leiligheten min brant ned. Jeg kom unna det med bare lettere røykskader heldigvis. 

20.Kan du rulle med tungen?
Hehe. Nei, jeg må nok dessverre skuffe dere der. 

21. Hvor lang tid bruker du om morgenen? 
Det varierer veldig. Noen ganger bruker jeg innmari lang tid, mens andre ganger er jeg veldig effektiv. Kommer helt an på hva jeg skal egentlig. 

22. Banner du ofte?
Nei, det er veldig sjelden jeg banner. Da jeg var yngre hadde jeg en tendens til å banne sammen med venner, men på mine eldre dager har jeg heldigvis lagt fra meg den uvanen. 

23. Hva er det lengste du har campet i et telt?
Det lengste jeg har campet i et telt er en uke. Det var når jeg hadde feltuke i militæret. 

24. Hvor mange søsken har du? 
Jeg har tre eldre søsken. To søstre og en bror. 

25. Hvor mange steder har du bodd?
Fræna, Molde, Trondheim og Oslo. 

26. Hva slags utdannesle har du?
Jeg har ingen utdannelse enda, men som dere kanskje vet har jeg begynt på 1. året PR og Markedskomunnikasjon på BI. 

27. Hvilken kroppsdel er du mest fornøyd med?
Hmm... Jeg vet faktisk ikke hvilken kroppsdel jeg er mest fornøyd med, men jeg får mange komplimenter på at jeg har fin rumpe. Hehe. 

28. Hvilken kroppsdel er du minst fornøyd med?
Hvis det er en kroppsdel jeg er minst fornøyd med så må det bli lårene mine. Siden jeg har spilt håndball (før det fotball) i mange år har jeg fått ganske store lår. Mesteparten er ritkignok muskler, men likevel. Jeg skulle kanskje ønske at de var litt mindre og jeg prøver derfor å unngå å trene bein. (I en mindre grad enn resten av kroppen vel å merke). 

29. Er det viktig å feire bursdager?
Ja! Det er jo alltid koselig å feire bursdager. Alle fortjener litt ekstra oppmerksomhet i blant. 

30. Har du tatt vare på et klesplagg fra da du var liten?
Nei.. Dårlig med det gitt.

31. Nevn en ting som er irriterende med å blogge?
Det irriterende med å blogge er kanskje det at det er så tidkrevende. De som har det som fulltidsjobb kan jo kanskje ikke skylde på det, men for meg som har det som hobby er det ikke alltid like enkelt å få tiden til å strekke til. 

32. Hvor mange glass vann drikker du hver dag?
Jeg vet ikke hvor mange glass jeg drikker, men prøver å få i meg ca. en liter vann om dagen hvert fall.

33. Når legger du deg om kvelden?
Den siste tiden har døgnrytmen min vært helt fucked up. Noen kvelder legger jeg meg klokken elleve, mens andre kvelder sovner jeg ikke før nærmere halv fire.

34. Favorittfag på skolen?
Siden første året på BI er såpass generelt med økonomi osv. er det ikke så mange av fagene som appellerer til meg, med unntak av Markedsføringsledelse og Kommunikasjon.

35. Potetgull eller smågodt?
Smågodt. Favoritten er uten tvil de røde jordbærfiskene!

36. Siste filmen du så?
Annabelle. Fy fader! Jeg trodde hjertet mitt skulle stoppe opptil felre ganger i løpet av filmen. Ja, jeg er sikkelig lettskremt!

37. Den perfekte vertsagaven er?
Enten vin eller en flaske musserende.

38. Hvor gammel er pappaen din?
Pappa fyller år i dag faktisk, 60 år. GRATULERER!

39. Har du vært i avisen?
Ja, jeg har vært i avisen av flere grunner. Alt fra håndball, krafttak mot kreft, blogg og paradise hotel.

40. Et sitar du liker?
"Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe du ikke har gjort".   

41. Favoritt farge?
Jeg er veldig glad i marineblå. Det er en farge som er lett å kombinere med det meste og jeg føler at det kler meg.

42. Hvem er forbildet ditt?
Jeg har ingen forbilder for øyeblikket.

43. Er du forfengelig?
Det finnes mange måter å definere forfengelig på, men ja - jeg er opptatt av utseendet mitt og hva jeg har på meg. Utover det føler jeg ikke at jeg bruker så innmari mye tid på hvordan jeg ser ut. I likhet med mange andre tar jeg på meg de klærne jeg synes ser bra ut. Håret er stylet på 1-2-3 ig utover det bruker jeg ikke annet enn fuktighetskrem i ansiktet, så slik sett føler jeg meg ikke så jålete.

44. Finnes det noe du virkelig har lyst til å gjøre, men ikke har hatt mulighet, tid eller råd til?
Det er mange ting jeg har lyst til! En av de er å reise til New York på shopping.

45. Har du vært gift eller forlovet?
Nei. Da hadde det nok vært dokumentert, for å si det sånn.

46. Hva kjøper du helst: klær, vesker eller sko?
Når jeg shopper er det nok mest klær det går i, men det blir jo selvfølgelig nye sko innimellom også. En mangelvære i garderoben min nå for tiden er flere skuldervesker/weekendbager.

47. Føler du deg ung eller gammel for alderen? 
Jeg har alltid fått høre at jeg er voksen for alderen, men når det er sagt vet jeg å være barnslig også. I følge min mening er humor alfa omega, og det uansett alder.

48. Hvilke uvaner har du?
Bite negler, dårlig døgnrytme, pluss at jeg har en tendens til å tro at alt løser seg. 

49. Det mest romantiske du har gjort?
Jeg har riktignok ikke så god erfaring med å være i et forhold, men det mest romantiske jeg har gjort er vel å varte opp med middag, gave og levende lys. 

50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med å svare på alle spørsmålene?
Nå skal jeg ta meg en dusj, deretter skal jeg gå på butikken og kjøpe meg noe digg. 


God morgen! Responsen på det forrige innlegget var overveldende. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle få så mange fine tilbakemeldinger. Det er åpenbart flere som føler det på samme måte som meg og tro det eller ei, så finner jeg det motiverende. Det er "godt" å vite at man ikke er alene om å føle seg bra nok til enhver tid. Etter to dager i tenkeboksen er jeg nå klar for forsette der jeg slapp. Jeg har funnet ut at det nytter ikke å sitte inne å synes synd på seg selv. I stedet må jeg heller fokusere på det positive. Det er lov å ta seg en pause innimellom. Sett deg ned, enten alene eller sammen med gode venner og reflekter. Jeg har i hvert fall funnet ut at jeg blir ikke mer lykkelig av å sette livet på vent. Det er bare en ting å gjøre, nemlig gripe fatt i de problemene man står ovenfor. For min del innebærer det skolearbeid, jobb, håndball, venner, blogg og sist men ikke minst, selvfølelsen min. Til tider kan det bli mye, men på en annen side ville jeg ikke vært foruten. Hvordan skal vi ellers vokse og komme oss frem her i livet hvis vi ikke får kjenne på litt motstand? Så lenge du gjør ditt beste og prøver så godt du kan er det ingen som kan kreve noe mer av deg. Du er god nok som du er. Takket være dere føler JEG meg god nok akkurat som jeg er. Selv om jeg nå vet at dere setter pris på at jeg deler mine nedturer er det likevel oppturene jeg ønsker å foksusere på via bloggen. Ja, for jeg liker tanken på å være et forbilde og en inspirasjon for dere på akkurat samme måte som dere inspirerer meg. De to siste dagene har jeg hatt flere lesere enn hva jeg har på under en uke. Er ikke det motiverende så vet ikke jeg!

I skrivende stund bøtter regnet ned og det blåser kraftig. Det fristet mest av alt å bare legge seg under den varme dynen igjen, men jeg kan faktisk med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til å gripe fatt på denne regnfulle onsdagen. Nå venter fire forelesninger på skolen, etterfulgt av litt selvstudium. I morgen er jeg så heldig å få bli med på pressetur til Danmark, noe jeg virkelig ser frem til! Som sagt, det er mye bedre å bruke energien sin på å glede seg over det positive som beriker livet vårt i motsetning til det negative. Med dette ønsker jeg alle sammen en fin onsdag! Vi blogges kjære lesere. Dere er best! PS! Lytt til teksten i sangen under.    

Denne mandagen har ikke vært annet enn en forlengelse av gårsdagen. Jeg har ikke vært produktiv for fem flate øre og jeg har ikke noe å "skryte" av til dere på bloggen. Dog våknet jeg relativt tidlig, med ambisjoner om både skolearbeid og trening, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det bare kom til å bli med tanken. Jeg slo av alarmen, dro dyna over hodet og før jeg visste ordet av det var alle bekymringene borte. Vi lever i et samfunn hvor det hele tiden stilles krav til at man skal være på topp, men det må jeg ærlig innrømme at jeg sliter med. Det er ikke bestandig like lett å være glad og fornøyd hele døgnet. For alt jeg vet tror dere jeg lever i en rosa boble og at livet mitt er en dans på roser. Tro meg, det er det absolutt ikke. Nå som jeg har blitt student føler jeg presset mer enn noen gang. Media skriver hele tiden om det forferdelige kroppspresset som barn og unge blir utsatt for i dag, men det er jo ikke bare der presset ligger. Også på skolefronten er det i dag et enormt stort press om å være best. Det ligger altså en forventing om at hvis du ikke får karakter A og B så er du mindre intellektuell. Det er slitsomt å hele tiden måtte gå rundt med tanker som tilsier at man ikke er bra nok.

På dager som dette skjønner jeg ikke hvorfor jeg i det hele tatt orker å utlevere meg på den måten som jeg gjør. Samtidig er det en del av meg som sier at jeg må gjøre det. Jeg vil jo vise alle sammen at jeg har det bra. Ved å legge ut bilder med fine klær og et bredt smil om munnen er jo mye av jobben gjort, tror dere. Jeg har ofte fått høre at det virker så flott å være et kjent fjes. Ja, jeg skal ikke nekte for at jeg liker det, men mye oppmerksomhet fører med seg både sine fordeler OG ulemper. Sist nevnte er det nok vesentlig mange av dere som "glemmer" å tenke over. Ja, for selv om jeg gir uttrykk for at jeg er verdens lykkeligste er det ikke dermed sagt at jeg er det. Forstå meg riktig. Jeg ser på meg selv som en utvandt gutt med godt humør. Det er bare det at noen ganger kan det bli for mye for meg også. Jeg har mine problemer og bekymringer, selv om det ikke kan se sånn ut på bloggen og instargam. Vi er mennesker alle sammen, noe som innebærer at vi har følelser. Disse negative følelsene som jeg sliter med i dag vil kanskje ikke være like tydelige i morgen, men det betyr fortsatt ikke at de er borte. Uavhengig om jeg skriver sånne innlegg til dere eller ei så forsvinner ikke alle disse forventningene som jeg snakket om. Grunnen til at jeg forteller dere dette er at dere skal forstå at dere er ikke alene om å føle på dette presset vi lever under. Akkurat som medaljen, har enhver blogger sin bakside. Husk det neste gang dere klikker dere inn på favorittbloggeren deres og leser et innlegg om gull og grønne skoger. 

Lue - Acne // Genser - Zara // Militær jakke - Cubus // Jeans - HER // Veske - River Island // Boots - Zara // Klokke - HER

Å være homofil er i mitt hode like normalt som å gå på do. Årsaken til at jeg ikke ser på det som et "problem" lenger er fordi jeg har brukt mange år på å fordøye det. Jeg har innsett at det er slik jeg er født og jeg må derfor gjøre det beste ut av det. Da jeg var yngre derimot, var det ikke like lett å slå seg til ro med tanken. Det var vel ikke før jeg var rundt 14-15 år at jeg forstod at jeg likte gutter. I løpet av de siste årene på ungdomsskolen prøvde jeg å benekte det, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det var nytteløst. Det faktum at jeg ble tiltrukket av det samme kjønn var like realistisk som alt annet rundt meg. Å finne mot til å stå frem til sine nærmeste er ikke bestandig like lett. Spesielt ikke når det er tabu å være homofil. Jeg for min del valgte å lage meg en blogg i en alder av 18 år, hvor baktanken var å komme ut av skapet. Det funket! Jeg skrev et innlegg som spredte seg som ild i tørt gress på facebook. På den måten slapp jeg å si det face til face. Jeg hadde i grunn sett for meg en mye verre reaksjon, men tIlbakemeldingene fra venner og familie var faktisk overveldende. Det skal sies at noen trengte litt lenger tid enn andre på å ta det innover seg, men det må man bare regne med.

Jeg er uansett veldig takknemlig over at mine kjente og kjære respekterer meg for den jeg er. Dessverre er det mange homofile som opplever det motsatte. Noen blir til og med utstøtt av familien, noe som i følge min mening er helt absurd. Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det må være. Alle mennesker fortjener å bli respektert for den de er. Hvilken rolle spiller det om man liker gutter eller jenter? Det viktigste er at man har det bra og er lykkelig. Sant? Det skal ikke være nødvendig i år 2014 å måtte late som om man er noen andre enn seg selv. Tenk så mange gutter og menn der ute som baserer livet sitt på en løgn til fordel for majoriteten. Tro meg, du lurer ikke andre enn det selv. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg stod frem som homofil. Ja, for hvis jeg skulle holdt det hemmelig hadde jeg ikke klart å levd med meg selv. Vi mennesker må ha oksygen for å overleve. Er dette noe vi har valgt selv? Nei! Det samme gjelder for oss som er homofil. Vi kan ikke velge selv hvilken legning vi skal ha. Sånn er det bare.

Anbefaler alle sammen til å se denne videoen: 

GAY BY GOD, PROUD BY CHOICE! 

Mens jeg ligger her i sengen og hører på musikk kom jeg til å tenke på noe som i grunn gjør meg litt trist. I likhet med alle dere (håper jeg) som leser bloggen min er jeg så heldig å være omringet av en flott familie og mange gode venner. Dette kaller jeg uerstattelig rikdom. Ja, for det burde jo ikke være en selvfølge å ha familie og venner som er gla i deg, og omvendt. Eller hva? Personlig er jeg alt for dårlig til å vise mine nærmeste at jeg bryr meg. Altså, forstå meg riktig! Jeg prøver så godt jeg kan, men det er ikke like enkelt å strekke til når man bor så langt fra hverandre og har en jobb som innebærer mye reising. Som dere vet bor jeg i Oslo. Familien min og flere gode venner derimot bor hjemme i Møre og Romsdal, nærmere bestemt Molde/Fræna omegn. Som om ikke det var nok  er jeg så heldig at jeg har et nettverk her i hovedstaden også. I løpet av den tiden jeg har bodd her har jeg fått flere gode venner som jeg overhodet ikke ville vært foruten. Problemet er bare det at tiden strekker ikke til. Det gjør meg fortvilet og veldig usikker. Usikker på om jeg bør beholde den jobben jeg har. Ja, for jobben går faktisk på bekostning av relasjoner til mennesker som gjør livet verdt å leve. Det er ikke en hyggelig følelse. "Slutt i jobben din da vel", tenker sikkert dere. Ja, vet du hva! Tanken har streifet meg også. MEN det er ikke like enkelt å gi slipp på noe man liker. Spesielt ikke når man føler seg egnet til jobben og stortrives. "Luksusproblem!!", sier du, men for meg så er dette et virkelig stort problem. Jeg føler at jeg begynner å miste grepet. Da mener jeg grepet på de gode, snille og flotte menneskene som jeg ikke har lyst til å miste. På en annen side har jeg en stor familie, deriblant to foreldre, tre søsken og hele syv onkelbarn (nevøer/nieser om du vil). PLUSS, PLUSS!! Slektningene hadde jeg riktignok ikke fått sett like ofte uansett jobb her i hovedstaden, men dere skjønner hvor jeg vil hen.

 

I en hektisk hverdag er det alt for lett å glemme å sette pris på de man er glad i. Vi lever i et samfunn hvor fokuset på kropp, mote og matrealistiske ting betyr ALT. Det er vel ikke akkurat noe å skryte av, er det vel? Selv om jeg ligger på en toppliste sammen med x antall rosabloggere og skriver en blogg selv betyr det ikke at jeg er helt blåst i hodet og bare er opptatt av meg selv. Nei, for jeg vil ikke defineres som en selvopptatt person! Jeg vet mange av dere som leser bloggen min (inkludert familie og venner) tror at jeg bare er opptatt av å ha det fineste av det fineste og se best mulig ut. For å si det sånn, det hadde vært løgn hvis jeg skulle nekte for at jeg vil fremstå på best mulig måte, men det betyr likevel ikke at jeg er kald, kynisk og følelsesløs av den grunn. Bakgrunnen for at jeg deler livet mitt på den måte jeg gjør er for å være til inspirasjon for andre. Uavhengig om du er homofil, heterofil, overvektig, tynn, liten eller stor så synes jeg det er hyggelig å kunne være en inspirasjonskilde. Jeg sier ikke at jeg er perfekt eller at alt jeg gjør er riktig. Jeg er bare den jeg er. En 23 år gammel gutt som liker å leve livet og gjøre det beste ut av den tiden jeg har til rådighet her på jorden.Grunnen til at jeg publiserer disse usensurerte tankene med dere er helt enkelt fordi jeg vil at dere skal ta det til ettertanken. Jeg vet at ingen av dere kan løse mine personlige problemer, men kanskje kan dette innlegget få meg og forhåpentligvis andre som leser det til å innse at man bør ta tak. Husk, plutselig en dag er det for sent! Da spør jeg deg: Spiller det da noen rolle hvor mange dyre, fine klær du har eller hvor mye penger du har på konto?

"Det fins mennesker som kommer inn i livet vårt og forlater det igjen. Det fins også mennesker som blir værende en stund, og etterlater fotspor i hjertet. Og etterpå er vi aldri mer den smamme."

Det begynner å bli lenge siden forrige utblåsning her på bloggen og nå kjenner jeg at det er på tide med en ny. Noen av dere tror kanskje at livet mitt er en dans på røde roser og at den største bekymringen jeg har er å velge dagens outfit. Den gang ei. Jeg, i likhet med alle andre, har problemer og utfordringer som jeg må takle. Ikke tro at jeg skriver dette for å få medlidenhet, nei tvert i mot. Jeg skriver dette fordi jeg vil at dere skal forstå at jeg ikke ser på meg selv som et glansbilde. Det kan sikkert virke som at jeg oser av selvtillitt og elsker mitt eget utseende, da jeg poster ENDEL bilder av meg selv på bloggen og andre sosiale medier. Sannheten er at jeg innerst inne føler meg svak og usikker. Til tider sliter jeg med å akseptere den jeg er. Ja, for det er faktisk ikke bestandig at jeg føler meg tilferds med å være homofil. Det skyldes ikke mangel på støtte eller noe sånt, det handler bare om hva jeg tenker og føler rundt min egen legning. Det som irriterer meg mest av alt er at jeg går rundt og er missfornøyd med meg selv. I blant får jeg skryt fra andre enten det er i forbindelse med jobb, ting jeg gjør eller utseendet mitt. Jeg blir like oppgitt hver gang.. Dette høres kanskje idiotisk ut, men det er sannheten. Jeg sliter med å forstå det som blir sagt. Jeg klarer rett og slett ikke ta til meg ros og komplimenter. Det spiller ingen rolle hvor mange fine kommentarer jeg får på bloggen eller instagram. Innerst inne er jeg misfornøyd med den jeg er og hvordan jeg ser ut. Tro meg, det er ikke en hyggelig følelse. Dette er noe jeg har hatt lyst til å fortelle om lenge, men jeg har ikke turt fordi jeg har fått høre både fra venner og familie at jeg ikke har rett til å uttale meg når det kommer til det å være misfornøyd med hvordan jeg ser ut. Og det bare fordi de hevder at jeg ikke har god nok grunn til å være det. Si meg, hvordan kan de vite hva jeg tenker og føler? Jeg har vel like mye rett til å være ukomfortabel med utseendet mitt jeg som alle andre.

You Learn - Takida. 

Dette dreier seg ikke bare om det ytre. Jeg er i tillegg usikker på meg selv som person. Mye av årsaken til at jeg ikke har satt meg på skolebenken enda er fordi at jeg ikke tør å satse. Tenk hvis jeg velger feil studie. Tenk hvis jeg ikke får det til.. Eller verst av alt, tenk hvis jeg ikke kommer til å lykkes med noe som helst her i livet. HJEEELP! Dette er bare få eksempel på hva som koker rundt i hodet mitt. Vi lever i et samfunn hvor forventingene er høyere enn Mount Everest. Jeg er nokså sikker på at det er mange flere ungdommer enn meg som sliter med disse tankene. Av og til har jeg bare lyst til å legge meg i dvale, forsvinne fra alle problemene. Men jeg vet like godt som deg at det ikke funker. Realiteten tilsier at livet ikke skal være enkelt. Sånn er det bare. Det er nemlig opp til deg selv å finne ut hvordan du vil løse problemene på en best mulig måte. Av erfaring vet jeg at motstand gjør deg sterkere. Det er i det minste litt motiverende å tenke på når ting butter i mot. På denne tiden av året er det helt normalt å føle seg litt nedfor. Da er det ekstra viktig å gjøre ting som får deg på bedre tanker. For min del hjelper det for eksempel å tilbringe tid med de jeg er glad i. Familie og venner er utvilsomt de menneskene som gjør livet verdt å leve. Ikke vær redd for å vise dine nærmeste at du bryr deg. Selv om jeg ikke er så flink til å ta i mot komplimenter betyr ikke det at alle andre er like dårlig. I fare for å gjenta meg selv eller gå rundt grøten tror jeg at vi setter punktum her. Budskapet mitt er gitt. Selv om jeg kan gi uttrykk for at livet mitt kun består av overfladiske ting er jeg bare et menneske jeg også. Matrealistiske ting har ingen betydning i forhold til kjærligheten vi har til hverandre!! Det er noe vi må huske på og ta med oss videre. ♥

Hei! Julia her. Glenn er ute å flyr akkurat nå, og hadde derfor ikke tid til å blogge selv. Tenkte jeg kunne komme med noen ting dere ikke visste om Glenn, syns personlig slikt er så morsomt å lese om andre!

- Glenn er den største perfeksjonisten jeg vet om! Absolutt alt han gjør skal være gjort perfekt. Om vi for eksempel skal ta et bilde sammen og det ligger en hårbørste i bakgrunnen må vi ta bildene på nytt. Haha!

- Han er verdens tregeste person, noe som igjen kommer av at han er en perfeksjonist. For eksempel om jeg sier at vi skal møtes om en halvtime, kan du banne på at han kommer om minimum en time. Det er fordi han for eksempel bytter klær femti ganger fordi han aldri blir fornøyd med antrekket, for så å ta på seg antrekket han tok på seg først av alle. På jobb derimot, klarer han merkelig nok å komme tidsnok. Rart det der....

- Glenn blir veldig fort fornærmet, og kan ta seg veldig nær av ting. Som for eksempel om han får negative kommentarer på bloggen, så tar han det veldig til seg. Han legger mye arbeid i at bloggen skal være så bra som mulig, og da syns han det ikke er noe gøy når folk kommer med drittslenging.

- Han har slitt lenge med at han ikke har blitt forelsket tidligere, og syns det har vært utrolig kjipt at han ikke følte noe spesielt for noen han har datet før. Men det er noe annet med Kristian! Som hans beste venninne kan jeg si med hånden på hjertet si at nå er Glenn endelig forelsket for første gang, og det er veldig koselig. Spesielt siden Kristian er en utrolig god og herlig gutt, og de passer så godt sammen! <3

- Vi smitter hverandre veldig med humøret, så om han er sur så blir jeg også sur og omvendt. Det samme gjelder om vi er glad selvfølgelig.

- Han er en riktig partykonge! Når vi er på byen så gjør han egentlig ikke annet enn å danse. Og shotte. Han danser seriøst i timevis uten å bli sliten, og drar meg frivillig eller ufrivillig med på dansegulvet. Haha!

- Igjen noe festrelatert. Han drikker som en ekte fræning (fræna er et tettsted (liten by) utenfor Molde). Det vil si at drinkene han blander er 50 prosent alkohol og resten blandevann. Dette kaster han ned som om det var vann (eller pepsi max i glenn sitt tilfelle)! Igjen noe som kan føre til hans dansegladhet. 

- Han er en skikkelig godtemoms, og koser seg like mye på hverdag som i helg. Ikke hver eneste dag selvfølgelig, men det er flere kvelder vi klarer å overbevise oss om at det hadde vært en god ide med godis. Haha, det er farlig for helsen at vi er så gode venner!!

Jeg kunne sikkert skrevet i evigheten om hans skjulte sider, men det er ikke alt som egner seg på internett heller! Hihi :-)





I morgen kommer jo Glenn og Krisitan til Molde, og jeg gleder meg som en gaaaaal!

Heihei, Julia her! Glenn er akkurat nå i lufta og flyr, mens jeg enda ligger i senga å purker. Forskjell på folk altså.. Huff! Tenkte å skrive et aldri så lite gjesteinnlegg på bloggen hans, i og med at mest sannsynlig ikke kommer hjem til Oslo før sent i kveld. Jeg kan jo fortelle litt om vårt lille samboerskap som vi  har hatt siden mai - hvor skal jeg begynne? Det har ikke vært annet enn helt fantastisk å bo sammen med han, og vi har ikke kranglet en eneste gang. Det er alltid god stemning, og ekstremt mye latter. Virkelig helt fantastisk å komme hjem å vite at Glenn er der <3 I helgen flytter han ut, noe som kommer til å bli kjempetrist.. :( Da bor jeg nok en gang alene, noe jeg liker svært dårlig.. Heldigvis flytter han bare hundre meter lengre bort da!

 

Glenn er virkelig verdens beste venn, og jeg kunne ikke levd uten han. Er utrolig takknemlig for å ha han i livet mitt <3

God kveld! I dag tok jeg første flyet fra Oslo Lufthavn hjem til Molde. Der ble jeg hentet av min kjære mor. På veien hjem dro vi innom butikken og handlet inn til en bedre frokost. Senere på formiddagen besøkte jeg mine to eldste søsken. Vi ble sittende å bla gjennom fotoalbummer fra gamledager. Utrolig morsomt å se igjen bilder fra barndommen. Jeg må ærlig innrømme at jeg savner å være liten. Mest av alt savner jeg den tiden hvor mamma og pappa fortsatt var sammen. Det var en gang vi var en samlet familie. Savn..

Her får dere en liten smakebit av hvordan jeg så ut i mine yngre dager. Haha! Med briller og greier..

I natt skal jeg sove hos Torill. Dere må tro jeg ser frem til en god natts søvn. Det har nemlig blitt alt for lite av det de siste dagene. Jeg kjenner på kroppen at jeg trenger ro og hvile. Med dette sier jeg god natt fra sengekanten hjemme i rosenes by. Vi blogges da dere! :-)

1. Jeg heter Ståle til mellomnavn. (Oppkalt etter min far).

2. Jeg hadde piercing i øyenbrynet da jeg gikk på ungdomsskolen.

3. Jeg liker egentlig ikke alkohol, bare effekten den gir meg. 

4. Jeg takler ikke å omgås negative mennesker. 

5. Jeg biter negler. (Dårlig uvane jeg har hatt siden jeg var liten). 

6. Jeg er allergisk mot kiwi. 

7. Jeg ble ofte mobbet da jeg var yngre (barneskolen og ungdomsskolen). 

8. Jeg hater røyk! Det lukter helt jævlig og setter seg i klærne. 

9. Jeg klarer ikke gjøre to ting på en gang. (F.eks: sende en sms mens jeg fører en dialog.) 

10. Jeg er veldig sta.

Den siste tiden har det gått mange spekulasjoner rundt min legning. Da jeg sjekket inn på Paradise Hotel hadde jeg et hemmelig oppdrag om å spille heterofil i 24 timer. Det var lekende lett ettersom jeg som kommer godt overens med både gutter og jenter. Når dette oppdraget var gjennomført fikk alle deltagerene, inkludert dere som satt hjemme i stua og fulgte med, vite sannheten. Nemlig - at jeg er homofil Jeg tiltrekkes av det samme kjønn, altså gutter. Dette er IKKE et valg jeg har gjort selv, men noe som er medfødt. Ergo, jeg synes det er urettferdig at enkelte der ute skal dømme meg for den jeg er! På lik linje som alle andre mennesker i verden har vi som er homofile rett til å være oss selv fullt og helt uten at vi skal føle oss mindreverdige. Jeg vet at det finnes mange unge gutter og jenter rundt omkring i landet som sliter med "å komme ut av skapet", nettopp fordi de ikke vil bli utstøtt og sett på som annerledes. Ja, for man blir som oftest satt i bås når man er skeiv. Etter min mening synes jeg det er helt feil. Jeg er vel ikke interessert i å bli sett ned på, eller få medlidenhet fra den ene eller den andre bare fordi at jeg ikke er som majoriteten.

Poenget mitt er at jeg som er homofil ikke er noe bedre eller dårligere enn en som er heterofil. Jeg vil også jobbe og tjene penger, tilbringe tid sammen med venner og familie, trene, reise, få meg kjæreste, hus, bil og forhåpentligvis barn. Den eneste forskjellen er at homofile ikke kan lage egne barn, men det betyr ikke at vi ikke kan få det. Enten kan man adoptere eller så kan man skaffe surrogatmor. Det er riktignok en omfattende prosess, men det er likevel ikke umulig. Dessuten er det ikke alle som ønsker seg barn heller. Til og med heterofile par. Det viktigste er at man er lykkelig, uavhenig av hvordan man velger å leve og hvem man er sammen med. Mitt beste tips til de av dere som er usikker på egen legning: Ta deg god tid og prøv deg frem (eksprimenter med både gutter og jenter). På den måten vil du etter hvert finne ut hva du faktisk tiltrekkes av. Når du endelig føler deg sikker kan du fortelle det til dine nærmeste venner og familie. Tro meg, det er ikke så farlig som folk skal ha det til. Foreldre og besteforeldre er nok de som trenger lengst tid på å fordøye det, men så lenge du er tålmodig så vil de som er glad i deg akseptere deg uansett. Det er i hvert fall min erfaring. Og for all del, ikke mist motet. Da går det bare utover degs selv. Vær sterk og ikke minst, stolt over den du er. Husk! Vi lever på lånt tid, så det er bare bortkastet og gå rundt å late som du er noe annet enn du er.



 Hvilket syn har du på homofile?

Hei søtinger! Nok en solfylt dag i rosenes by. Jeg for min del har brukt dagen på å skrive CV og jobbsøknad. Er veldig usikker på om jeg skal fortsette å bo i Molde eller om jeg skal flytte tilbake til Oslo. Jeg har innmari lyst til å jobbe i klesbutikk og da føler jeg at hovedstaden er den rette byen å bo i. Dessuten har jeg fått et mye større nettverk der nå enn hva jeg hadde da jeg bodde der sist. Og det er jo en stor fordel med tanke på trivsel og sosialt samvær. Fristen for å søke skole begynner også å nærme seg. Jeg har ikke peiling på hva jeg vil bli! Det eneste jeg vet er at jeg liker å jobbe med mennesker og klær. Over påske skal jeg nedover til Oslo for å levere siste rest av det militære utstyret, så da får jeg benytte anledningen til å søke på jobber. Det beste hadde vært om jeg fikk jobb på enten VOLT, Steen & Strøm, Carlings eller H&M. I mellomtiden får jeg bare smøre meg med tålmodighet og nyte tilværelsen som arbeidsledig. 

PS! Dere må gjerne følge meg på facebook. Trykk HER for å komme til siden min. 

Innimellom outfits og julegavetips synes jeg det er på sin plass å snakke om følelser. På bloggen kan jeg gi uttrykk for at livet er en dans på røde roser. Realiteten tilsier noe helt annet. I likhet med alle andre, har også jeg dårlige dager. Årsaken til at jeg ikke skriver så mye rundt det er fordi jeg ikke vil fokusere på det negative. Ja, for tenk så dårlig innflytelse jeg hadde hatt på dere hvis jeg skulle vært sur og grinete annen hver dag. Når det er sagt har jeg det mye bedre med meg selv nå, enn da jeg var 16, 17 år. Da tenker jeg ikke på livssituasjonen min, men på min psykiske helse. Jeg stod frem som homofil i en alder av 18 år. Det var selvfølgelig tøft, men takket være alle de positive tilbakemeldingene ble jeg mer og mer trygg på meg selv. Det smittet over på omgivelsene, og folk fikk et mye mer avslappet forhold til meg og min legning.

Det tok meg lang tid før jeg vendte meg til tanken på å være annerledes. Selv nå opplever jeg dager hvor jeg skulle ønske at jeg var "normal." Jeg vet at man ikke burde tenke sånn, men jeg klarer likevel ikke å la være. Les: Drømmen er selvfølgelig en godt betalt jobb, hus, hytte, bil, kone mann og barn. Om jeg er så heldig å få den drømmen oppfylt gjenstår å se. I mellomtiden har jeg planer om å bruke tiden fremover til å bli mer komfortabel med den jeg er. En god venn av meg sa engang: "Du kan ikke elske noen andre, før du elsker deg selv." For så lenge man er lykkelig og har det bra med seg selv spiller det ingen rolle hvilken legning du har.

Eller hva sier dere? 

Hei og velkommen! Mitt navn er Glenn Henriksen. Jeg er en 23 år gammel gladgutt fra Molde, bosatt i Oslo. Til daglig studerer jeg PR og Markedskommunikasjon på Handelshøyskolen BI. Jeg har blogget om min hverdag siden 2009, da med fokus på mote, trening og reise. Ta gjerne en titt i arkivet når du først er innom. På gjensyn!

Instagram

Annonser



Image and video hosting by TinyPic

Design

hits